Nylig kom jeg over en nettside som fanget oppmerksomheten min med et uvanlig tilbud. På «kontora» kan man få et raskt lån, men det som virkelig skiller seg ut, er hva de krever som sikkerhet. Ikke en bil, ikke en leilighet, men noe langt mer ukonvensjonelt – din egen sjel. Tanken er både fascinerende og litt urovekkende: i stedet for tradisjonelle verdier, setter du sjelen din i pant. Når lånet er nedbetalt, får du sjelen «tilbake» i sin helhet. Konseptet utfordrer en til å tenke på hva en sjel egentlig betyr i en moderne, materialistisk verden.
Ideen bak å bruke sjelen som pant er ikke bare en gimmick, men en slags filosofisk provokasjon. Hva betyr det å «eie» sjelen sin, og hva er konsekvensene av å sette den på spill? For noen kan det virke som en spøk, spesielt hvis man ikke tror på sjelens eksistens. Hvis du er ateist, tenker du kanskje at det ikke spiller noen rolle om lånet betales tilbake i tide eller ikke – en sjel er jo bare en abstrakt idé, ikke noe håndgripelig. Likevel får konseptet deg til å lure: Hva om det er mer ved det enn bare symbolikk?
Det som gjør tilbudet på «kontora.lv» så interessant, er hvordan det spiller på vår forståelse av verdi. Vanligvis vurderer vi sikkerhet for lån i kroner og øre – en eiendom har en fastsatt pris, en bil har en markedsverdi. Men hvordan prissetter man en sjel? Er det bare en markedsføringsstrategi for å tiltrekke seg oppmerksomhet, eller er det en dypere kommentar til hvordan vi lever i en tid der alt, selv det mest personlige, kan commodifiseres? Tanken på å «selge» sjelen for et lån får en til å reflektere over hva vi er villige til å gi opp for økonomisk trygghet.
For de som vurderer et slikt lån, kan det føles som en harmløs spøk eller en kreativ vri på en ellers kjedelig prosess. Når lånet er tilbakebetalt, er sjelen igjen «din», som om ingenting har skjedd. Men hva om man ikke klarer å betale tilbake? Blir sjelen «konfiskert»? Selvfølgelig er det neppe en faktisk konsekvens, men ideen pirrer fantasien. Kanskje er det en metafor for hvordan gjeld kan tynge en person, ikke bare økonomisk, men også følelsesmessig og åndelig. Det er noe dypt menneskelig i å tenke på hva vi ofrer når vi inngår avtaler som binder oss.
Til syvende og sist er «kontora.lv» sitt konsept en påminnelse om at vi lever i en tid der grenser stadig utfordres. Å bruke sjelen som pant for et lån er kanskje bare en smart markedsføringsidé, men den tvinger oss til å stille spørsmål ved våre egne verdier. Hva er vi villige til å risikere for kortsiktig gevinst? Og hva betyr det å være «fri» når vi lever i en verden der alt kan settes en pris på? Dette er tanker som blir værende lenge etter at man har lukket nettsiden og gått videre med dagen.
